Alt var enklere før, men ikke smartere
Innføringen av AMS er første steg mot SmartNett (smart grid). Ved hjelp av toveis-datainformasjon skal nettselskapene drifte nettet mer effektivt og strømforbrukere får mer oversikt på eget forbruk gjennom døgnet og året. Forutsetningen for at forbrukerne skal synes det er smart, er at teknologien er tilpasset brukerne. Forbrukerne må slippe å forholde seg til kryptiske feilmeldinger lagt inn av en ingeniør.
Idiotsikkert
Et trykk på lysbryteren og lyset slår seg på. Mobilen lades når laderen er i stikkontakten. Når fryseren og kjøleskapet først er plassert og i bruk trenger vi ikke å tenke på annet enn hva de skal fylles opp med av mat og drikke. Slik er det med alle elektriske apparater som er tilknyttet strømnettet i huset. Det er bare å slå på bryteren så slår apparatene seg på, klare til bruk. Strømnettet er en så integrert del i hverdagen vår at dersom den nymonterte dvdspilleren ikke virker med en gang, faller det oss ikke inn med det første å sjekke om stikkontakten faktisk er satt i.
Sånn sett er dagens strømnett idiotsikkert. Slå på bryteren og ting virker slik vi forventer. Det er først når huset mørklegges at vi må forholde oss til strømnettet, men da er det bare å slå inn automatsikringene i sikringsskapet, eller klage til nettselskapet. Dagens system er håndterbart for oss forbrukere, og får oss til å føle oss smarte når vi kan løse problemene selv. Snart blir også strømnettet smart.
Smartmålere innen 2017
Innen inngangen av 2017 skal alle husstander få installert AMS, såkalt smart-måler. I motsetning til dagens målere er AMS mer aktive og tillater en tettere samhandling mellom forbrukerne og nettselskapene. AMS registrerer energiforbruket på timebasis og sender forbruksinformasjon til nettselskapet. Måleverdiene blir mer korrekte og fakturagrunnlaget forbedret. Det åpner for at forbrukerne får bedre oversikt på sitt energiforbruk, og med døgnvariable strømpriser vil forbrukerne ha mulighet til å inngå ulike typer tariffavaler.
Installasjon av smart-målere er første steg til å forberede dagens kraftnett til smartnett. Et mål er å øke samhandlingen mellom brukerne i kraftsystemet slik at kraftflyten blir mest mulig effektiv, uten at kraftprodusenter og -forbrukere opplever usikker kraftleveranse som lav spenning eller strømbrudd. Enormt mye datainformasjon blir behandlet, så i motsetning til idag vil IKT spille en viktig del av framtidens kraftnett.
Tilrettelegging for alternative energiformer
Et annet mål er å kunne tilrettelegge for alternative energiformer slik at klimamål blir oppnådd. Dagens kraftnett er bygd opp rundt store kraftverk, og transporten av strøm til husholdninger skjer enveis via sentral-regional og distribusjonsnettet. Tilknyttning av solcellepaneler, vindmøller og småkraft skjer på ofte på distribusjonsnettet og på et lavere spenningsnivå. Kraftnettet vil bli mer desentralisert, men det krever også en annen form for kontroll slik at ikke de nye små kraftprudusentene skaper forstyrrelser for kundene i distibusjonsnettet.
Hva er ‘smart’ egentlig?
På et makronivå er smartnett kun en del av begrepet ”smart cities”. Det er først nå framtiden blir spennende- og ullen. Om noen synes smartnett er et ullent begrep, så må ”smart cities” begrepet befinne seg godt plassert hos fancy kommunikasjonsrådgivere. Det vektlegges at hverdagen skal bli tryggere, mer effektiv og vi forbrukere skal få informasjon slik at vi kan gjøre aktive valg fra et bedre kunnskapsgrunnlag.
Jeg er fascinert av slike smart-begreper, men tenker med gru på min egen smartphone. Den gjør svært sjelden det jeg ønsker den skal gjøre, og når så skjer skyldes det mange minutter med tasting. Ikke særlig smart, ikke særlig effektivt. Feilmeldingene som kommer opp, er det best å svare ”cancel” på, for da slår den seg ihvertfall ikke av. Nå brukes den til å ringe med.
I 2010 gjorde Nielsen en undersøkelse om hva vi bruker smarttelefonen til. De mest brukte gjøremålene var; spille, lese værmeldinger og benytte kartnavigering tett etterfulgt av sosial nettverking. Populære søkeord på Google omhandler også underholdnigsrelatert informasjon.
Brukervennlighet må stå i fokus
Det er ikke sikkert vi kunder ønsker å være så engasjerte og deltagende i alle deler av samfunnslivet som det på sikt legges opp til. Det må isåfall være et teknologisystem som ligger i bakgrunnen og gjør det vi vil det skal gjøre, uten å komme med mange kompliserte spørsmål. Om lyset i gangen ikke slår seg på fordi gangen er definert som boligens minst viktige del, eller elbilen ikke er ladet opp fordi boligen har forbrukt mer effekt enn hva standardkontrakt med energileveandøren tilsier , da oppleves ikke dette som smart.
Se Eirik Newth snakke om fremtidens smart-nett og smart cities under EnergiNorge sin Vinterkonferanse 2012.
Fjernstyring av hytta
Har du ei hytte eller sommerhus? Da kan varmestyring via mobilen være en smart investering.
Vi har ei hytte, eller et hyttehus som jeg kaller det. Hyttehuset ligger ganske langt nord i Aust-Agder i ei grend hvor man vinterstid kan få temperaturer ned mot 30 minus.
Jeg er oppvokst med hytter uten strøm og innlagt vann, og da er det jo ikke noen problemstilling med fryste vannrør og vannlekkasje. Nå derimot kan dette være en problem, for i dette hyttehuset finnes både varmtvann, kaldtvann og strøm.
Økt kontroll
Er du av de som stadig må tenke på følgende:
- er det varmt nok på kjøkken og bad slik at vannet ikke fryser?
- hvor kaldt kan det bli den neste uka tro?
- må det stå på ovner i alle rom slik at man må bruke unødvendig mye strøm uten at det er nødvendig?
Deretter får du neste problem, det kan være forferdelig kaldt innendørs når du faktisk har tenkt deg på hytta hvis det ble kaldere enn tenkt.
Det er her fjernstyring av hytta kommer inn. Nå er det en fare for at dette innlegget kan oppfattes som en ren reklamekampanje for et bestemt produkt, det er ikke meningen, men jeg vil likevel påstå at dette produktet er en virkelig smart investering. Det finnes andre leverandører av tilsvarende produkter som jeg er sikker på at fungerer like tilfredsstillende.
Ring hytta varm
Da vi kjøpte hyttehuset og var ferdig med oppussing gikk vi til innkjøp av ett av systemene med ring hytta varm funksjon. Makan for et bra system!
Vi har en liten mottaker på veggen med et sim-kort og tilhørende telefonnummer. I tillegg har vi noen mellomstykker som vi setter i noen av stikkontaktene. I disse mellomstykkene er det en sender som kommuniserer med mottakeren på veggen. Mellomstykkene kan vi sette på ulike kanaler. Mottakeren har også en temperaturføler slik at man kan få vite hvor mange grader det er i rommet hvor mottakeren står. I tillegg kan man koble til en ekstern temperaturføler dersom man ønsker det, for eksempel til utetemperaturen.
Mellomstykkene kan kobles til de fleste elektriske innretninger. Jeg synes huske at begrensningen per mellomstykke er 2000W, og det er tilfredsstillende de fleste innretninger. En adventsstjerne kan for eksempel kobles til. Ved hjelp av en tekstmelding kan den lyse 1. Søndag i advent selv om ikke vi var på hytta akkurat den dagen.. 
Styring via tekstmelding
Eksempel: vi skal på hytta på fredag og sender en sms til mottakeren for å få vite status på temperaturen. Da får jeg tilbakemelding om at det er 14 grader inne i stua hvor mottakeren står. I tillegg gir statusmeldingen beskjed om at de oppladbare batteriene må byttes, det er ikke aktivert oppvarming som følge av frostvakt, det er gode GSM signaler til mottakeren og kontaktene koblet til kanal 2 er koblet til.
Ved å sende enkle tekstmeldinger til mottakeren kan jeg overvåke hyttehuset med hensyn på temperaturer og frost. I tillegg kan jeg stille inn en frostvakttemperatur i mottakeren. Dersom jeg ønsker at temperaturen i huset aldri skal være lavere enn 7 grader kan det enkelt programmeres. Da vil varmen slå seg på og av automatisk innenfor de grenseverdiene jeg har bestemt.
Send tekstmelding for å aktivere og styre
Men det beste av alt er at vi kan sette på ovnene før vi faktisk kommer opp. Det er luksus å komme opp til ei stue og kjøkken som har 18-19 grader innendørs i stedet for 12-14. Det vil si, man bestemmer jo også selv hvilken temperatur man ønsker. Det handler kun om hvilken temperatur man har innstilt termostaten på, samt når man faktisk setter på den aktuelle ovnen.
Systemet vi har i hyttehuset koster cirka 3000,- For den prisen får du mottakeren og ett mellomstykke. I tillegg kan du utvide med flere mellomstykker om du ønsker det, disse koster i underkant av 300,- per stk. Sim-kortet i vår mottaker har et ring-kontant abonnement så driftskostnaden på systemet er det antallet tekstmeldinger du sender til mottakeren.
Spar med fjernstyring
Og hva har så dette med energieffektivisering å gjøre? Jo, i stedet for å ha på masse varme unødvendig så kan du styre varmeflyten enkelt ved hjelp av mobiltelefonen. Vi har også koblet til varmtvannsberederen. Da slipper vi at den slår seg på og av uten at vi er tilstede og faktisk har behov for varmtvannet.
Atomkraft – ja takk?
Motstanden mot kjernekraft fikk ny giv etter atomkatastrofen i Fukushima, og enkelte europeiske land legger nå ned sine atomkraftanlegg. Men i atomindustrien for øvrig har ulykken hatt liten innvirkning.
Belgia, seinhøstes 2011. De politiske partiene blir enige om å sette en stopper for bruk av kjernekraft til produksjon av elektrisitet. Landets to atomkraftverk skal stenges ned for godt, de tre eldste reaktorene innen 2015, de fire resterende innen 2025.
Planen er en videreføring av et vedtak som allerede i 2003 slo fast at Belgia skal klare seg uten kjernekraft. Utfordringen er at atomkraftverkene står for 55 % av energiproduksjonen i landet. Den politiske avtalen betinger derfor at det er mulig å dekke kraftbehovet fra alternative kilder slik at det ikke oppstår kraftmangel i markedet.
Mot normalt
Tyskland, noen måneder tidligere. På morgenkvisten, etter tolv timer forhandlinger gjennom en lang forsommernatt, kan forbundskansler Angela Merkel endelig ta lederne for de tre partiene CDU, CSU og FDP i hendene. Koalisjonspartene i sentrum-høyre-regjeringen er enige om en langsiktig politikk for landets atomkraft: Alle atomkraftverkene i Tyskland skal stenges innen utgangen av 2022.
Vedtaket om et Tyskland uten atomkraft skyldes først og fremst en frykt blant tyske velgere for at landet skal rammes av en atomulykke. Frykten ble styrket etter ulykken i Fukushima i Japan. 7 reaktorer var allerede stengt ned for teknisk vedlikehold. Disse blir ikke startet igjen. Ytterligere seks reaktorer stenges i 2021, og de siste tre tas ned i 2022. Samlet har atomkraftverkene stått for 22 % av kraftproduksjonen i landet. En betydelig nyetablering av gasskraftverk, vindmølleparker og solselleparker må til for å dekke bortfallet av denne kraftmengden.
Bølgens kraft
Mens fornybar energi som vindmøller bokstavelig talt er i vinden i Europa, sliter atomindustrien i motvind på deler av kontinentet. Også Sveits har vedtatt utfasing av kjernekraft.
Ingen kan motstride atomkraftverkenes effektivitet. Noen titalls mil fra norskegrensen, i den lille kommunen Pyhäjoki i nord-Finland, planlegger selskapet Fennovoima å bygge verdens største atomkraftanlegg. Når anlegget står ferdig om noen år kan det produsere 13 terrawattimer elektrisk kraft per år. Det tilsvarer 10 % av Norges strømforbruk, levert fra ett anlegg. Samtidig ble verden nylig minnet om hvilken risiko som er knyttet til bruk av kjernekraft.
11. mars 2011 blir Japan ble rystet av kraftige jordskjelv. En 14 meter høy tsunamibølge skapes rett utenfor kysten av øya, og bølgen fosset innover fastlandet og Fukushima kraftverket. Atomkraftanlegget var allerede stengt ned etter at jordskjelvene hadde kuttet den ordinære strømtilførselen. Store vannmengder trengte inn i bygninger hvor dieselaggregater var startet for å produsere nødstrøm. Nå stoppet også nødstrømsaggregatene, og driften av kjøleanlegget stanset helt opp.
I et kjernekraftanlegg er stopp i kjølesystemet kritisk. Selv om atomreaktorene i Fukushima var stanset, fortsatte anlegget å produsere varme på grunn av naturlig radioaktiv nedbrytning i kjernebrenselet. Temperaturen steg raskt i kjølevannet i reaktorene, brenselstavene smeltet ukontrollert og frigjorde radioaktive stoffer og hydrogengasser. Blandet med oksygen oppstod det knallgasser og tidenes nest største atomkatastrofe var et faktum.
Gjentatte eksplosjoner i atomkraftanlegget førte de radioaktive stoffene ut i fri luft. Kjølevann og fabrikkanlegg ble sterkt radioaktivt forurenset, og radioaktiviteten ble spredt over store områder. Arbeidere på fabrikken ble utsatt for store doser radioaktiv stråling med fare for langsiktig helsemessige konsekvenser, og over 100 000 beboere i en radius av 30 km måtte forlate sine hjem.
Normalt
Katastrofen i Japan – og enkelte europeiske lands skepsis – til tross, den totale kapasiteten på atombasert kraftproduksjon utvides i stor skala. Pr. i dag er 435 atomkraftverk i drift i 30 land og bidrar med 14 % av verdens elektrisitetsproduksjon. World Nuclear Association viser til at mer enn 60 nye reaktorer er under bygging i 14 forskjellige land. Videre finnes det utbyggingsplaner for ytterligere 150 nye reaktorer, og enda 330 er foreslått utbygget.
Den største veksten i utbygging av kjernekraftanlegg skjer i Asia, med Kina og India i førersetet. I tillegg har land som Brasil, Canada, Pakistan, Russland, Sør-Korea, Sør-Afrika, Ukraina, og USA planene klare for nye anlegg. Også i EU er interessen opprettholdt. Frankrike Storbritannia Romania, Slovakia, Bulgaria, Polen, Litauen, Estland og Latvia har alle planer for kjernekraft.
Årsaken til atomkraftens renessanse er i stor grad knyttet til prisutvikling på alternative råvarer for kraftproduksjon. Gass blir stadig mer kostbar, og bruk av kull er forbundet med utslippsrestriksjoner for CO2. I tillegg kommer økt oppmerksomhet på forsyningssikkerhet. Behovet for elektrisitet vil ikke minke i årene som kommer, tvert i mot. Kraftforbruket er sterkt stigende i takt med økt levestandard i mange land.
Vårt bidrag
Sett med norske øyne kan kjernekraft fremstå som en sær teknologi som involverer en uønsket høy risiko for menneskeheten og for naturen. I tillegg til faren for spredning av radioaktivitet ved atomulykker, som ved Fukushima anlegget og Tsjernobyl noen tiår tidligere, produserer anleggene radioaktivt avfall som må håndteres i et flere tusenårs perspektiv.
Samtidig er det enkelt å være atomkraftmostander i Norge. Som nasjon har vi ikke behov for kjernekraft for produksjon av elektrisitet. Rent rennende vann og frisk susende vind dekker våre kraftbehov. På den annen side – bruker vi mindre kraft selv, og samtidig øker eksporten av fornybar produserte energi – kan muligens enda et europeisk land stenge ned gamle, utslitte atomreaktorer?
I will if you will
Ofte får vi vanlige forbrukere følelsen av at det er vi som skal bære hele lasset når det gjelder å effektivisere energibruken. Vi hører stadig at vi må redusere innetemperaturen, installere varmepumper og slukke lys. Men hva hjelper det hvis ikke alle er med på å tenke smartere energibruk?
Det er lett å tenke seg at de som bruker store mengder energi også har et større potensial for å spare energi. Med utviklingen innen teknologi er det mulig å få til dette. Flere har fått øynene opp for den økonomiske effekten av å ha fokus på smartere energibruk. Da er det viktig å ta lærdom av hverandre og dele kunnskap og erfaringer slik at flere bedrifter kan gjøre tiltak som reduserer kostnadene og samtidig sparer miljøet.
Aluminiumsverket Alcoa i Mosjøen har redusert energiforbruket med 50 GWH siden 2008 og har som mål å redusere forbruket ytterligere. Det er ganske imponerende tall for meg som bruker 25 000 kWh i året og føler at mitt bidrag til energisparing blir ganske ubetydelig.
Kommunenes rolle
Enova har tilbud rettet mot kommuner, som står for 1/3 av energiforbruket i landets næringsbygg. Mange kommuner ser god økonomi i å jobbe med tiltak. Et eksempel er Kristiansand kommune som har investert i sentral driftsstyring av energi i kommunale bygg.
Energiråd Innlandet mener at kommunene kan bidra med 15 % av kutt av Norges totale klimagassutslipp. I tillegg kan de legge føringer for utviklingen ut over forbruket i egne bygg. Og ikke minst kan de være gode forbilder for sine innbyggere.
Earth Hour 2012 – I will if you will
Earth Hour 2012 oppfordrer både bedrifter, kommuner, organisasjoner og privatpersoner til å delta under årets markering 31. mars. Vi utfordres også til å bidra med mer for miljøet enn den symbolske handlingen å slukke lyset en time.
”I will if you will ” er slagordet for årets Earth Hour. Hva vil du gjøre for klimaet dette året?
Omfattende forsterkninger av nettet gir økte kostnader for nettkunder
Regjeringen har nylig lagt fram nettmeldingen ”Vi bygger Norge – om utbygging av strømnettet”. Mantraet gjennom meldingen er forsyningssikkerhet og prinsippet om samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Dagens kraftnett oppgraderes kraftig for å møte ny produksjon og et nytt forbruksmønster. Kostnadene blir STORE. Det er grunn til å tro at kostnadene tilfaller nettkundene gjennom anleggsbidrag eller økt nettleie.
Konsesjonsprosessen effektiviseres, og regionale nettselskaper får mer ansvar for nettplanleggingen og samordningen med NVE for å trekke inn berørte parter ved en utbygging. Klageretten til OED bortfaller. Når det gjelder kabelforbindelse med utlandet er det kun Statnett i Norge som får eierskapet, driftansvaret og samhandlingen med utenlandske selskap. Utenlandskabler skal bygges, men forutsetningen for effektiv kraftutveksling med resten av Europa er et forsterket kraftnett innenlands.
Forsterking av kraftnettet
Kraftnettet i Norge deles i tre spenningsnivåer: Sentral-, Regional-, Distrubisjonsnett. Nettmeldingen omfatter oppgradering av Sentral- og Regionalnettet, hvor eieren er Statnett og regionale nettselskaper.
Sentralnettet gjør det mulig med kraftoverføring både innenlands- og utenlands. Hydro har betydelig kraftforbruk og kraftproduksjon, og er et eksempel på en kunde som er tilknyttet sentralnettet. Vindkraftanlegg og mindre vannkraftverk er tilknyttet enten regional- eller distribusjonsnettet, avhengig av produksjonskapasiteten. Boliger og mindre bedrifter er tilknyttet distribusjonsnettet.
Store deler av kraftnettet ble bygget rundt 1950 og har ikke blitt oppgradert vesentlig de siste 20 årene. Nord-Norge ble som siste landsdel hektet på sentralnettet på starten av 1990. Deretter rettet fokuset seg fra nettutbygging og mot effektiv utnyttelse av eksisterende kraftressurser.
Hvorfor er det nå blitt et behov for forsterkninger?
Forsyningsikkerhet
En grunn er behovet for forsyningssikkerhet. Mye av kraftproduksjonen skjer på Vestlandet og i Nordland. Størst kraftforbruk står Østlandet for. Derfor er det nødvendig å transportere kraft mellom nord og sør, øst og vest. Sørlandet har betydelig kraftoverføring til Danmark og Nederland, mens Østlandet overfører til Sverige. På grunn av begrensninger i overføringskapasiteten mellom landsdelene oppstår det flaskehalser. I en feilsituasjon kan landområder bli mørklagt. Den andre ulempen er ulik strømpris innad i Norge.
Klimapolitikk
Grunn nummer to er klimapolitikk. Gjennom elsertifikatordningen og fornybardirektivet ønskes fornybar kraftproduksjon velkommen. Nettselskapene har nærmest en plikt til å knytte fornybar kraftproduksjon til sitt nett. Utfordringen med vind og småkraftverk er at produksjonen er stedbunden. Produksjonen kan ikke plasseres der hvor nettet er mest robust, men nettet må bygges utfra der produksjonen er best egnet. Eksisterende nett er dimensjonert for en type belastning, og med økt produksjon må dette forsterkes for å hindre overbelastning.
Den fornybare energiproduksjonen som ønskes bygd lar seg vanskelig magasinere. Den produseres etter øyeblikkets vindforhold eller vannføring i elvene, og slippes ut i nettet for å forbrukes. Da trengs et nett til å kunne frakte denne kraften dit behovet er størst.
Befolkningsvekst og forbruk
Et tredje behov for forsterkninger skyldes befolkningsvekst og økt forbruk. Og igjen er dette utfordrende i områder med et svakt kraftnett. I den forbindelse er det to begreper som dukker opp; energiomlegging og forbrukerfleksibilitet. Bruken av elektrisitet til boligoppvarming skiller det norske forbruksmønsteret fra det europeiske. Gjennom ulike tiltak ønsker regjeringen å dreie dette forbruksmønsteret over til andre energikilder.
Det langsiktige målet er at energiforbruket skal reduseres. Men dette forhindrer ikke at effektbehovet i kortere perioder øker. Derfor kan ikke kraftnett dimensjoneres etter lavere energiforbruk.
Bruken av luft til luft varmepumper illustrerer dette. Med en gitt utetemperatur er virkningsgraden god, og 1 kWh elektrisk energi kan omformes til 3 kWh varmeenergi. Når temperaturen synker reduseres virkningsgraden, og varmepumpa forbruker mer strøm og effektbehovet øker. Økt effektforbruk gir økt belastning på kraftnettet.
Forbruk og belastning på kraftnettet (tegning F. Huset)
Nettselskapene har gjennom tiden fått en god oversikt over hvordan kraftforbruket endres iløpet av døgnet og året. I en husholdning er kraftforbruket størst morgen og ettermiddag. Regjeringen ønsker at dette skal kunne fordeles mer utover hele døgnet, slik at kapasiteten i kraftnettet kan utnyttes mer effektivt. Det kan være aktuelt å differensiere strømprisen gjennom døgnet. Innføringen av avansert målerutstyr (AMS) gir forbrukeren bedre informasjon om priser og faktisk energiforbruk. Håpet er at kunden legger om sitt forbruksmønster.
Nettplanlegging, utførelse og finansiering
Planlegging, prosjektering og gjennomføring av ny kraftproduksjon eller nettforsterkning krever konsesjonsbehandling og er en omfattende prosess. Med dagens nettmelding ønsker regjeringen at konsesjonstiden effektiviseres.
Nettselskaper får ansvar for planleggingen. NVE skal konsesjonsbehandle og OED forbereder saken for Kongen i statsråd hvor saken vedtas endelig. Dagens klagerett bortfaller og alle innvendinger fra berørte parter skal tas hensyn til tidlig i prosessen. Nettselskapene og NVE sitt ansvar blir å arrangere høringer og samlingsfora. Med tanke på at vedtak stopper opp pga klager i ettertid, høres dette fornuftig ut.
Kilde: Meld. St. 14 (2011–2012)- regjerningen.no
Det vil vise seg om denne ordningen blir mer tids- og priseffektiv. Nettselskapene får ansvar for planlegging og gjennomføring, samt å involvere eksterne konsulenter til å kvalitetssikre nettselskapenes behovs- og løsningsanalyse for forsterkninger. I nettmeldingen er det anslått at kostnadene for forsterkninger kun for Statnett beløper seg til 40-50 milliarder kroner over en 10-års periode. Legger en sammen kostnadene for regionale nettselskap blir det mange milliarder kroner som skal brukes. Dette vil skape et stort behov for fagkompetanse blant konsulenter, entreprenører og leverandørselskaper. Materiellkostnadene vil også måtte øke i takt med etterspørselen.
Nettselskapene har i tillegg til nevnte forsterkingsbehov også ansvar for utbygging og drifting av distubisjonsnettet. Mange av dagens ca 125 nettselskap vil ikke kunne møte disse utfordringene alene på en effektiv måte, og er kan hende best tjent med å slå seg sammen. For de regionale nettselskapene kan sammenslåing være en måte å forsterke sin prosjekteringsavdeling på.
Når det gjelder finansiering av disse utgiftene blir det ikke avsatt penger over statsbudsjettet til forsterkning av nettet. Istedet henvises det til nettselskapenes inntektsramme. Det vil si; kundene må betale regninga iform av høyere nettleie.
Kabelforbindelse med utlandet? – Vi bygger Norge
De med interesse for kabelforbindelse til kontinentet kan nøye seg med å se på navnet til nettmeldingen, og heller lese den foreløpige utgaven av Energiutredningen. Nettmeldingen omtaler kun kabelforbindelser til kontinentet i generelle ordelag, og fokuserer mest på at et forsterket kraftnett innenlads er en forutsetning for effektiv kraftutveksling med resten av Europa.
Hvorfor i all verden skal energiselskaper holde på med energieffektivisering?
Kjernevirksomheten til de fleste energiselskaper er energiproduksjon. For de fleste selskaper i Norge innebærer det strømproduksjon fra vannkraft. Vi har vel alle hørt om bukken og havresekken, og sammenligningen er lett å ta når vi snakker om energisparing og energiproduksjon i samme åndedrett.
Høyverdig energiform
Elektrisitet er en høyverdig energiform, det vil si at elektrisitet kan brukes til alle typer energi, både til oppvarming og til drift av elektriske apparater. Varme er en lavverdig energiform, det vil si at man bare kan bruke varme til nettopp oppvarming.
Da de store vannkraftverkene ble bygget på 60-70 tallet virket det som om tilgangen på elektrisitet var en uttømmelig kilde. Byggeiere ble sponset med panelovner slik at de skulle varme opp boliger og bygg ved hjelp av strøm. Forskjellen til de fleste andre land er slående. Vi nordmenn blir sett på som gale når vi forteller at vår oppvarming hovedsakelig skjer ved hjelp av en høyverdig energikilde.
Avhengig av elektrisitet
Hvorfor bringer jeg så dette inn i diskusjonen? Jeg synes historien er viktig for å kunne si noe om bukken og havresekken. Selv om vi tidligere har hatt overflod av elektrisitet så ser vi at avisene med jevne mellomrom skriver om strømkriser og skyhøye strømpriser. Fakta er at vi nordmenn har gjort oss så avhengige av elektrisiteten at vi i år med mindre nedbør faktisk har problemer med å produsere nok energi til eget bruk. Bakgrunnen er at samfunnet vårt er bygget opp ved hjelp av høyverdige energikilder. Så mener andre at kabler til utlandet vil redde oss i de dårlige tider, det er til en viss grad sant, men vi bør faktisk feie for vår egen dør først.
Kollektivt ansvar
Vi har alle et ansvar, et ansvar for å drifte jorden og samfunnet på en best mulig måte slik at fremtiden også blir et godt sted å være. Hver enkelt av oss må gjøre det vi kan, og energieffektivisering er et sted å begynne. Energiselskapene kan ta sin del av ansvaret ved å motivere til at brukerne av deres produkter viser måtehold og bruker energien hensiktsmessig. Energibloggen kan gi deg tips til enkle ting hva du kan gjøre i din hverdag. Vil du bli med på å dra lasset sammen med oss?
Smart Strøm åpner for nye muligheter
Hver måned dukker det opp en ny strømfaktura i i nettbanken, og hver gang tenker jeg: ”Hvordan i all verden kan min strømleverandør vite eksakt hva mitt strømforbruk har vært?” Svaret er enkelt; de vet ikke eksakt hvor mye. For at det skal bli så riktig som mulig er vi nødt til å rapportere inn målerstanden. Med Smart Strøm blir det endringer.
Dagens situasjon: stipulering av forbruk
Hvis du er en av de som leser av måleren av og til, men vet at du burde gjøre det oftere; velkommen i klubben! Stort sett greier jeg det hver måned, men det hender at det glipper. Da stipuleres forbruket, og man kan ende opp med å få en overraskelse i posten neste gang. Ikke at jeg er lat, men av og til føles det som et ekstra tiltak å lese av måleren selv om både SMS og Internett forenkler oppgaven. Og man ønsker jo i utgangspunktet å bli fakturert riktig, ikke sant?
Vel, ønsker du en dønn korrekt faktura, så må du som privatkunde lese av måleren time for time gitt at du har avtale om innkjøpspris (spot), og at prisen endrer seg. Tungvindt? Ja, så selvfølgelig gjør vi ikke det. Dermed gjennomsnittsberegnes forbruket i mellom avlesningene, og så får vi egentlig et ca beløp på fakturaen. Ikke noe galt i det; det er slik det alltid er blitt gjort.
Unntaket er hvis du bruker mer enn 100 000 kWh pr år, så har du antakelig allerede i dag utstyr som håndterer toveiskommunikasjon. Men for oss som bruker mindre, så skal Smart Strøm endre på dagens system. Kort fortalt- nettselskapet ditt skaffer deg en ny måler som fjernavleses time for time, og du vil på denne måten få en faktura som gjenspeiler faktisk forbruk.
Hva er Smart Strøm?
Smart Strøm er et annet ord for AMS (Avanserte Måle- og Styringssystemer). Smart Strøm består av to hovedfunksjonaliteter:
- Målefunksjonalitet
- Styrefunksjonalitet
Målefunksjonalitet som gjør det blant annet mulig for automatisk avlesning av målerstand, og styrefunksjonalitet som for eksempel gjør det mulig for nettoperatører å fjernstyre kurser hos kunden.
Noen fordeler:
- Ingen flere manuelle avlesninger
- Unngå feil avlesninger
- Full kontroll på ditt forbruk
- Nye avtaler og tjenester knyttet til strøm
- Kan føre til kortere nedetid hvis strømmen går
- Miljøgevinster
Nye muligheter
Å kunne fjernstyre og fjernavlese betyr i praksis at det etableres en toveis kommunikasjon mellom nett og kunde. Det kan åpne et hav av muligheter.
Tenk deg at du blir automatisk varslet hvis det skjer en feil ute i strømnettet via f.eks en SMS-melding, eller kanskje via en app på din smarttelefon. Feilen i nettet kan trigge en arbeidsflyt som muliggjør det. Typisk når uhellet er ute står en gjerne i lang kø for å komme frem på telefonen til nettselskapets feilmeldingstjeneste.
Med Smart Strøm slipper vi kanskje det. Hadde ikke det vært utrolig bra? Samtidig som feilen oppstår, får nettoperatøren detaljert opplysninger om hvor problemet er, mulige årsaker, beskrivelser for hvordan løse problemet, allokere ressurser, eventuelt fjernstyre brytere og annet ustyr, og på den måten sette i gang tiltak mye raskere enn hva man fikk til før.
Smart feilsøk
Hva om strømmen plutselig går i ditt eget hjem – du lurer på om det er noe feil på ditt interne elektriske anlegg i huset eller om det er utenfor huset? Hadde det ikke vært fint om du fikk beskjed om å kontakte en elektriker hvis feilen var intern, eller at du må kontakte netteier (hvis ikke de kommer deg i forkjøpet) hvis feilen er ekstern? Og hvis feilen var intern – så fikk du for eksempel en melding på telefonen din som sa at jordfeilbryteren har slått ut pga feil på et elektrisk apparat. Kanskje til og med si hvilket apparat det gjaldt?
For ikke lenge siden hadde jeg kaffebesøk hjemme, og plutselig ble alt mørkt. Gikk straks bort til vinduet for å se om naboen hadde strøm. Det hadde han. Gikk så ut i sikringsskapet, og oppdaget at jordfeilbryteren hadde slått ut. Slo den på igjen, men omtrent 2 sekunder senere slo den ut igjen. ”Hva i all verden kan være feil nå?” tenkte jeg. Det endte med at jeg måtte bruke elimineringsmetoden. Mens jordfeilbryteren var nede, tok jeg ned alle sikringene. Slo så på jordfeilbryteren. Alt ok. Dernest tok jeg og slo på sikring for sikring helt til jeg kom til sikringen for kjøkkenet, så slo jordfeilbryteren ut igjen. Plugget ut alle apparatene jeg hadde på kjøkkenet, og koblet dem til igjen en for en.
Det viste seg at det var vannkokeren. Tenk hvis jeg fikk en SMS som utpekte et apparat på kjøkkenet, eller selve vannkokeren som synderen. Det hadde spart meg for litt tid, eller mye tid for en person som ikke vet hvordan feilsøke på egenhånd når strømmen går.
Nye tjenester
Oppdaget her forleden at det ofte er tomt for varmtvann hjemme. Helt sikkert eldstemann som har dusjet for lenge. Og så tenker du ikke mer på det, helt til regninga kommer. Da vet du sånn omtrent hvorfor regningen ble så høy. Men hva om prisen ikke har ikke endret seg så mye siden sist periode, og alikevel viser fakturaen at du har brukt mye strøm. Smart Strøm kan innlede til et velde av nye tjenester.
Tenk hvis du kan over Internett gå inn og se hvilke soner i huset, eller hvilke apprater som har brukt mest strøm, og fra hvilken periode. Ut ifra tidligere forbruk gir det grunnlag for å beregne hvorvidt det er vanlig at akkurat dette apparatet bruker så mye strøm. Kanskje du får tips om å bytte ut appratet med et annet som er mer energieffektivt?
Kraftleverandøren din sier du kan inngå en spareavtale. Akkurat som bankene gjør det. Sparer du fast et minimumsbeløp hver måned, blir du belønnet med f.eks bedre renter. På samme måte kan kraftleverandøren si at hvis du mellom gitte perioder ikke bruker mer enn avtalte kWh, så får du en timepris som er lavere.
Eller kanskje du til og med kan redusere strømregninga ved å levere noe strøm tilbake? F.eks om du har en el-bil som står og lader gjennom natten, så kan du kanskje i et gitt tidsrom levere noe av det du har spart opp tilbake?
Lavere strømpris? Det tør jeg nesten ikke å spekulere i, hva tror du?
Mange rare tanker her, men mulighetene med Smart Strøm vil bli mange i tiden som kommer. Kanskje du har noen tanker eller idèer til nye tjenester og funksjoner?
Vannbåren varme – investering i fleksibel og økonomisk oppvarming
Å installere vannbåren varme kan være lønnsomt, og ikke minst gir det fleksibel oppvarming.
Måleren tikker fortere nå i den kalde årstid, selv om fulle magasiner i år holder prisene nede. Det er mørkt og vi bruker mer lys både ute og inne. Klesvasken havner stort sett i tørketrommelen, i alle fall her hos oss. I tillegg er det masse fine elektriske apparater og underholdningsutstyr som hjelper til med å drive forbruket oppover.
Noe som vi har gjort allerede knyttet til energibruk, som har vist seg å være nyttig og lønnsomt er å innstallere vannbåren varme. Jeg vil dele noen erfaringer med dette, forhåpentligvis til nytte for andre.
Vannbåren varme
Når det kommer til vannbåren varme har vi allerede gjort et skikkelig innhugg i grunnlaget for strømregningen hjemme hos oss. Da vi bygget nytt hus for ti år siden gjorde vi et valg som vi er skikkelig fornøyd med nå. Vi valgte å investere litt ekstra og installerte vannbåren varme. Den fyrer vi med ved, som vi stort sett hugger selv. Det har etter hvert blitt et veldig lønnsomt valg.
Vannbåren gulvvarme er som varmekabler, bare at det i stedet for strøm sirkuleres varmt vann i rør som er støpt ned i gulvet. Det hele styres av termostater som regulerer hvor mye vann som skal gå i rørene til hvert enkelt rom. Hos oss har vi valgt trådløse termostater som kommuniserer med et lite styreskap som åpner og lukker ventilene. Dette passer bra i et nytt hus.
Bildene over viser en trådløs romtermostat og fordelingsskapet der ventilene for å fordele varmt vann ut til de forskjellige rommene sitter. Øverst i skapet sitter styreenheten som kommuniserer med romtermostatene.
Dersom man ønsker å installere vannbåren varme i eldre hus er radiatorer viftekonvektorer bedre alternativ. Radiator kjenner de fleste, viftekonvektor ser ut som innedelen av en luft/luft varmepumpe. Den har en svært stillegående liten vifte som sirkulerer luft gjennom noe som ser ut som radiatoren i en bil.
Fyre med ved
Vedfyring av et slikt system er det kanskje ikke så mange som har vært borti. Kort fortalt så består dette av en vedfyrt kjele og en stor vanntank som virker som batteri. Kjelen er en litt stor vedovn med vannkappe og en pumpe som sirkulerer vannet fra kjelen til tanken som etter hvert varmes opp til ca 80 grader.
Vanntanken er i mitt anlegg på 2000 liter, går fra gulv til tak i kjelleren og er godt isolert som en kjempestor varmtvannsbereder. Det kan kanskje høres litt unødvendig ut med denne digre tanken, men den gir flere store fordeler:
- Jeg trenger bare å fyre opp i kjelen en gang i døgnet, selv nå som det er nok av minusgrader. Jeg fyller opp kjelen med ved og den brenner i 3-4 timer, da er tanken varmet opp til ca 80 grader og inneholder mer enn nok energi til å holde huset varmt helt til neste dag.
- Jeg har varmeveksler bygget inne i tanken slik at jeg produserer varmtvann også. Det er fine greier for de som liker å kose seg i badekaret.
- Sist men ikke minst, denne tanken gjør dette til et veldig fleksibelt system hvor jeg kan velge mellom flere energikilder.
Foreløpig har jeg ved som hovedenergikilde. Når vi reiser bort har jeg i tillegg elektrisk varmeelement som sørger for at vi kommer hjem til varmt hus. Det samme gjelder hvis jeg er lat eller skulle gå tom for ved.
Hugge ved selv
Foreløpig prøver jeg å hugge veden jeg trenger selv. De første årene etter at vi hadde bygget nytt hus var kanskje økonomi hovedmotivasjonen. Vedproduksjon er i tillegg trivelig avkobling og trim, men det tar tid. Tid er for de fleste et knapt gode som skal fordeles på mange ting. Noe annet er at jeg kjenner at med årene er latskapen begynt å snike seg innpå meg – tror jeg etter hvert kunne tenke meg å trappe litt ned på produksjonen. Vedfyring er blitt populært og prisene stiger, så jeg er litt usikker på om kjøpe ved er svaret.
Fleksibilitet
Heldigvis er vann som energibærer det mest fleksible som finnes. Med vanntanken som batteri kan vi velge og vrake i alternativer: varmepumpe, solfangere, pellets eller kanskje til og med strøm er alle alternativer som kanskje er, eller kan, bli gunstige. Vil vi være litt miljøsvin kan vi til og med fyre med olje eller gass. Alt som kan produsere varme kan lade batteriet og distribueres i huset gjennom vannrørene.
Hva som er mest økonomisk og bekvemt kan nok variere. Er vi politisk korrekte kan det til og med vanke et tilskudd fra Enova. I neste innlegg skal jeg komme tilbake til dette.
Kostbar hvile
Vi forventer at husets mange elektriske apparater umiddelbart våkner til liv når vi trenger dem. En slik luksus koster oss dyrt og legger beslag på store naturressurser.
Selv når TV-en er slått av, forbruker den strøm, døgnet rundt. Nye regler i EU tvinger forbruket ned i et minimum for nye apparater.
Beregninger fra Danmark viser at opp til 10 prosent av det totale strømforbruket i en husstand kan gå med til å holde elektriske apparater parat for rask oppstart, kalt standby modus.
I Norge vil prosentandelen være lavere – vi bruker totalt sett mer strøm enn danskene. Enova har allikevel anslått at 5 prosent av forbruket vårt går til standby-strøm. For en gjennomsnittlig husstand kan det gi en kostnad på mellom 500 og 1000 kroner årlig.
Mens elektrisk strøm i store deler av verden er en ettertraktet og kostbar knapphetsvare, bruker altså skandinavere store mengder fornybar kraft til – ingenting?
Små og mange
En skulle forvente at av-knappen på et elektrisk apparat senker strømforbruket til null. Det stemmer ikke alltid. Skal en TV kunne lese signalet fra fjernkontrollen, også når det er avslått, må elektronikk i apparatet være i aktivitet. I tillegg har gjerne TV’en komponenter som holdes varme for at oppstart skal kunne skje raskt.
Isolert sett trekker ikke hvert enkelt elektriske apparat mye strøm; en snakker noen Watt pr enhet. Standby-forbruket for en PC kan ligge på 20 Watt, TV på 12 Watt og TV-dekoder på 30 Watt, stereo på 12 Watt og telefonsvarer på 3 Watt. Altså små mengder. På den annen side – strømmen forbrukes gjerne døgnet rundt, året igjennom. En TV-dekoder vil med kontinuerlig drift trekke 260 kilowatt timer i løpet av et år.
Et moderne hjem har en mengde slike små strømtyver. Vi snakker gjerne om flere TV-er og dekodere i hvert hus, mange PC-er, klokkeradioer, komfyr og andre husholdningsapparater, mobilladere, printere, trådløse rutere, verktøy til ladning, spillkonsoll og DVD-spiller. Selv transformatorer til spot-belysning bruker strøm også når lyset er avslått.
Skal ned til 1 Watt
Når standby strømmen fra alle elektriske apparater i norske husstander summeres opp, snakker vi om et betydelige totalforbruk. Enova har estimert at 400 GWh strøm årlig går med til å holde apparatene våre i ventemodus. Det tilsvarer strømbehovet for 16 000 boliger, eller en hel årsproduksjon i et middels stort norsk vannkraftanlegg.
EU har sett seg lei på sløseri av verdifull elektrisk kraft. Kommisjonen har vedtatt regler som tvinger elektronikkprodusentene til å effektivisere teknologien. Elektriske apparater som skal selges i EU kan nå maksimum forbruke 1 Watt i standby. Gjennom EØS avtalen ble kravet om maksimum 1 Watt gjeldende i Norge i 2011.
De nye reglene vil ha effekt for nyproduserte apparater. Men i årevis fremover vil gamle apparater i standby tappe lønnskontoen for tusenvis av kroner – så fremt vi ikke reiser oss opp av sofaen og trykker på den ”ordentlige” av-knappen. Den finnes den også, på de fleste apparater.
Gi meg en kraftkabel til Tyskland
Verdens energibehov øker i årene som kommer. EU har som mål å redusere bruken av fossilt brensel til fordel for fornybare energikilder. Norge kan spille en viktig rolle, men det krever politisk vilje.
Ved å knytte Norge til et europeisk kraftforsyningsnett, vil norsk vannkraft gi et aktivt bidrag til at Europas klimamål kan oppnås. Til nå har Statnett planlagt 4 kabelforbindelser til det europeiske kontinent.
Globale utfordringer
Den 4. hovedrapporten til FNs klimapanel (IPCC) viser at utslipp av klimagasser har økt jevnt fra førindustriell tid og skutt fart de siste 40 årene. Utslippene av CO2 økte 80% fra 1970 til 2004. Ikke overraskende er det energi og transportsektoren som står for den største utslippsveksten i samme periode. Økt CO2 –utslipp skyldes mennesklig bruk av fossilt brensel. Med befolkningsvekst, økt levestandard og vedvarende forbruk er det en utfordring å sikre energibehovet samtidig som utslippene skal reduseres.
Figur 1: Verdens energikilder 2008 (kilde: IPPC 2011, Technical Summary s.35*)
Fossile brennstoff står for ca 85% av all energiproduksjon, og har vært grunnlaget for den industrielle utviklingen. Samtidig er det skapt mange næringsinteresser og sterke pressgrupper. Med økt forbruk er det blitt en erkjennelse om at ikke-fornybare energikilder vil ta slutt en dag. Tidspunktet for når det blir tomt for ikke-fornybare energikilder er omdiskutert. Men at det blir oppbrukt og borte bør ikke være noen overraskelse, dette gjelder forsåvidt alle naturressurser.
Regionale muligheter
EU har tatt konsekvensene av dette, og satt som mål at de innen 2020 skal ha:
- 20% lavere CO2 utslipp
- 20% forbedring i energieffektivitet
- 20% av energiforbruket skal komme fra fornybar energi
Naturgass vil fortsette å være EU sin hoved energikilde framover, men mer av elektrisiteten og oppvarming/avkjøling av bygg skal komme fra fornybare energikilder. Gjennom EØS-avtalen har Norge også måttet tilpasse seg fornybardirektivet.
Gjennom mange år gikk industri og vannkraftutbygging hånd i hånd. Idag kommer nær 100% av den elektriske energien i Norge fra vannkraft. Vannkraft gir ingen luftforurensning. I motsetning til energi fra sol og vind kan energien fra vannet lagres til vi trenger den. Vann kan lagres i dammer og slippes gjennom turbiner ved behov. Vind og sol kan ikke lagres på samme måte,og det oppstår større produksjonsvariasjoner og utfordringer for det elektriske nettet.
Norge og EU passer derfor veldig bra sammen. EU produserer elektrisitet fra sol- og vindenergi, men produksjonen kan ikke tilpasses forbruksbehovet. Noen ganger produseres det for mye, andre ganger for lite elektrisitet iforhold til behovet. Idag har Norge og Danmark kraftutveksling. Når det blåser i Danmark, skjer en kraftutveksling fra Danmark til Norge. Når det er vindstille i Danmark, går kraftutvekslingen fra Norge til Danmark.
Dette prinsippet kan tas noen hakk lengre, ved å bygge pumpekraftverk. I perioder med mye vind og lavt forbruk kan vannet pumpes opp i vanndammer og lagres. I perioder med lite vind og stort forbruk eksporteres vannkraften til EU.
Politiske uklarheter
Utfordringen med et pumpekraftverk og kabelbygging til for eksempel Tyskland er hverken tekniske eller kunnskapsmessige, men politisk uklarhet. Det viser blant annet raporten «Lister – Europas ”grønne batteri» (.pdf) utarbeidet av Agderforskning i 2011. De har sett på muligheter og utfordringer for Lister-regionen dersom den blir ”Europas grønne batteri.”
Under tidligere energiminister Terje Riis-Johansen var det positiv vilje til å delta i et europeisk energisamarbeid, hvor det ble undertegnet en samarbeidsavtale om nettutbygging til havs. Nåværende statsråd Borten Moe er ikke fullt så entusiastisk ovenfor å tilknytte Norge tettere til EU med kraftkabler. Energibehovet til EU er så stort at det ikke nytter med norsk vannkraft, men en bedre strategi vil være å forsyne EU med norsk gass.
Sånn snakker en ekte oljeminister. Norge er en olje og gassnasjon. Tiltross for klimatiltak vil naturgass være hovedenergikilden til EU i mange år framover. ”Å sikre legitimiteten til gass i klimautfordringenes tidsalder har vært en viktig del av norsk klimapolitikk” **.
Det er på tide å vurdere om kraftnæringen og petroleumsnæringen bør være underlagt samme departement.
————————-
*IPCC, 2011: IPCC Special Report on Renewable Energy Sources and Climate Change Mitigation. Prepared by Working Group III of the Intergovernmental Panel on Climate Change [O. Edenhofer, R. Pichs-Madruga, Y. Sokona, K. Seyboth, P. Matschoss, S. Kadner, T. Zwickel, P. Eickemeier, G. Hansen, S. Schlömer, C. von Stechow (eds)]. Cambridge University Press, Cambridge, United Kingdom and New York, NY, USA, 1075 pp. http://srren.ipcc-wg3.de/report/
** Hanson J, Kasa S. Wicken O (red), 2011: ”Energirikdommens paradokser, Innovasjon som klimapolitikk og næringsutvikling” Universitetsforlaget 2011 s.234.